Hyggekveld med en stor artist...

Sting i Borggården ble akkurat så hyggelig som vi hadde håpet. En serie hitlåter og lun stemning sørget for at han passet perfekt.

Et forventningsfullt, dannet og voksent publikum applauderte voldsomt da Sting gikk på scenen presis klokken åtte lørdag kveld. Solen dalte langsomt, Nidarosdomen tronet i bakgrunnen, og alt lå til rette for en fin opplevelse.

"Fint" er i mine ører en god beskrivelse av begivenheten. Det ble veldig fint, det var lett å la seg rive med og synge allsang - men det ble ikke banebrytende på noen måte.

For selv om Gordon Sumner har kalt seg Sting helt siden han slo gjennom med The Police for 37 år siden, har han aldri stukket hardt. Han har ikke mye musikalsk brodd, men er samfunnsengasjert, oppriktig og tvers gjennom sympatisk.

Alle de seks musikerne på scenen er dessuten glimrende musikere, og Sting, som fyller 64 år i høst, har så mye rutine at det kunne umulig gå galt. Når han i tillegg stilte med låter som de aller fleste i Borggården kjente godt fra før, ble det etter hvert svært tydelig at dette var rett mann på rett arena.

Han gikk rett på sak med "If I Ever Lose My Faith In You" og fortsatte med en av mange Police-låter; "Every Little Thing She Does Is Magic". De nærmere 20 låtene vi fikk høre, var en god blanding av Police-klassikere og godbiter fra hans egen solokarriere.

"Englishman In New York" og "So Lonely" sørget for at stemningen steg og steg, og etter en knapp halvtime fikk vi kveldens første høydepunkt: En vakker versjon av den gripende "Fields Of Gold".

Konserten bød på flere høydepunkter av nesten samme klasse, men også på en del fyllstoff der musikerne var mer opptatt av å vise fram sin dyktighet og allsidighet. I slike sekvenser var det lett å la seg imponere, både av trommeslager Vinnie Colaiuta og den jazzorienterte tangentmannen David Sancious, som Sting har spilt med i mange år.

Men med slike folk på laget, folk som fikser hva som helst, kunne han has slått seg enda mer løs, spilt med større energi og dristighet, i stedet for å kjøre gjennom låt etter låt i temmelig streite versjoner.

Men jeg klager ikke. Vi fikk "Message In A Bottle". "De Do Do Do De Da Da Da" og mye annet før det ordinære settet nærmet seg slutten med klassikeren "Roxanne".

Låtvalget og rekkefølgen var temmelig identisk med det publikum i Østersund fikk høre kvelden før, men i Borggården fikk vi ett ekstranummer mer. Etter sikkerstikket "Every Breath You Take" ("der kom den, ja", sa publikum), kom han tilbake med "Next To You", som manglet i Østersund, før han sang en dempet og intens "Fragile".

Dermed var kvelden over. Og kvelden ble som sagt veldig fin. Sting er riktignok ikke nyskapende på noe vis, men han holder seg uforskammet godt, resirkulerer sine gamle låter på en måte det står respekt av og er fortsatt en stor artist.

(c) Adresseavisen by Trygve Lundemo